I går har jeg hatt skikkelig venne-dag. Noe som betyr at jeg er veldig sliten i hodet i dag. Først var jeg og to venninner nede i byen. Hang rundt der, lette etter kjole til venninna mi. Snakket og cafè. Men ble hentet etter noen timer. Var ufattelig slitsomt med så mange mennesker. Er alle i byen en påskemandag, eller?
Etter dette så kom de til meg. Noe jeg faktisk ikke angrer i det hele tatt. Vanligvis så foretrekker jeg å være ute, for da kan jeg dra hjem til mitt ro og fred når som helst jeg føler for det, men nå ble jeg tvunget til å være sosial. Og tror det var veldig bra for meg.
Så i dag har jeg bare vært helt utmattet, etter gårsdagens festligheter. Angrer som sagt ikke på noe, men ja. Litt kjipt at jeg må ha en "dagen derpå" for å komme meg videre etter en dag med venner. Sånn går'e når man'e sjuk i huet!
I dag har jeg ikke gjort stort. Dro sånn i to-tiden til et senter et stykke unna, for å kjøpe rullebrett til kjæresten. Åh, som jeg gleder meg til å se henne på det. Og deretter har jeg postet brev, lest litt, kjøpt is med ei jeg ikke hadde sett på et halvt år, og ja. En veldig rolig dag, med veldig mye rot i hodet. Og det som er så irriterende er at jeg ikke klarer å sette ord på de. Så når jeg kommer til psykologen så sier jeg... ingenting. Og da har han heller ingenting å jobbe med, og da har vi egentlig gått tilbake til start igjen. Tragisk!
Det er påske for tiden, og alle er i påskehumør. Hvordan går det med deres påskehumør?
Iblant, har ingenting kanskje et behov for å utgi seg for å være et tilsynelatende ingenting, samtidig som det inneholder en rekke komponenter som gjør det til - noenting!
SvarSlettI prinsippet er mennesket naturlig skeptisk, endog negativ, til enhver form for endring. Mennesket ønsker i utgangspunktet å bevare det bestående, ikke fordi det nødvendigvis er optimalt eller bra, men fordi det er kjent, og derved trygt. Dette er et velkjent fenomen, mennesket vil ofte velge forutsigbar elendighet fremfor usikkerhet, selv når sistnevnte indikerer et glimt av lettelse og lykke. En fugl i hånden etc.
Likevel er samfunnet svært annerledes nå kontra for 500 år siden. Samfunnet har endret seg. Likeså enkeltmennesker, enten _med_ samfunnet, eller på tross av. Mennesket viser seg likevel å være i stadig endring og utvikling, og de visjonære går foran og viser vei for resten av oss .
Jeg tror du kan være den visjonære i din egen tilværelse, den som fester grep og viser veien. Du og din samarbeidspartner vil komme til å se at "ingenting" nettopp er dette "noe" som viser veien videre.
Du gjør det rette.
Det er det rette fordi du gjør det. : )
Det er gøy men slitsomt med venner. Er selv helt utmattet etter to dager med venninnen min. Kanskje man har godt av å presse seg selv litt?
SvarSlettJeg er faktisk i påske humør, gleder meg til påske egg selv om jeg ikke kommer til å spise det. Elsker å være på fjellet å stå på ski!
Klem, Vikkan.
Sangen gjenspeiler nok tankene mine akkurat nå ja. Det er dumt at du ble sliten, men jeg synes det er bra at du er sammen med venner. =)
SvarSlettPåskehumøret er ikke her.
SvarSlett"Og det som er så irriterende er at jeg ikke klarer å sette ord på de. Så når jeg kommer til psykologen så sier jeg... ingenting. Og da har han heller ingenting å jobbe med, og da har vi egentlig gått tilbake til start igjen. Tragisk!" Når gidde jeg deg lov til å lese tankene mine? XD Det der var som tatt ut fra livet mitt :D
SvarSlettPåskehumøret mitt er vel greit tror jeg. En Lene Marlin cd kan gjøre underverker:D
Helsing Maria (Eg var vist ikkje innlogga når eg skulle skrive denne kommentaren)
påskehumør? pfft, hva er vel det..
SvarSlett