Det er sent...

...veldig sent. Men jeg får ikke sove. Eller, har ikke prøvd så alt for hardt. Sto nettopp opp igjen, for å vaske håret. Det så virkelig ille ut. Nå skjønner jeg hvorfor medialæreren ikke kommenterte når lua ikke ble tatt av i morges. Hihi.
Jeg skal styre gymtimen i morgen. Basketball. Har ikke forberedt meg i det hele tatt. Huff da, gruer meg. Kompisen min, som jeg skal ha det med, er syk i dag. Og regner med at han ikke hadde giddet å gjort noe uansett. Jaja, jeg får vel bare bruke noe inspo fra baskettreninga, og muligens spørre en annen fyr i klassen min, om han vil. Vet i alle fall om to som er god i basket, i klassen.
Kan fortelle litt om været i dag da; det var grått, og kjedelig. Hater virkelig når det er så grått. Føler meg kjempeensom da. Og ble ikke så mye bedre av at jeg dro hjem halv syv fra skolen i dag. Sulten, trøtt, ensom, deppa og sengeklar. Huff, livet ekke lett.
Merker jeg er litt småsulten igjen. Ja, har faktisk begynt å få tilbake sultfølelsen igjen. For det har gått lang tid hvor jeg aldri har hatt lyst på mat. Hm, hvordan skal det gå med vekta mi nå da? Jeg undres.. og gremmes.

Har sangøvelse i morgen. Gruer meg kjempemasse, for jeg har en tendens til angstanfall da. Men tenker positivt og satser på at det bare blir en koselig kveld, med masse latter og vannkrig (og lite sang). Men jeg legger meg nå. God natt!

Spillkveld

Det er spillkveld nå. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg. Eller, det er jo kjempekos. Masse venner, masse latter, masse minner... og masse angst.
Huff, må slutte å ha det sånn. Jeg synes fastlegen skal slette all ventelisten, så jeg kan komme meg til ordentlig hjelp nå. Ikke bare den dustete skolepsykologen. Ja, det synes nå jeg.

I går var en så utrolig fint dag. Har nettopp lastet opp bilder, og jeg smiler bredt. Tror ikke jeg kan finne på noe finere enn å slappe av ei hel helg med den fine-fine kjæresten min. Hun gjør at jeg føler meg så komplett. Alt det vonde går på en måte bort, jeg kan bare slippe tak i all angst og bare falle mykt i armene hennes.

Så, fortell meg! Hva ellers foregår rundt omkring i verdenen? Er det noe nytt og spennende? Please, please sladder... kom hit!

Ljus och Stjernà

Det er lørdagskveld, og jeg sitter her. Er invitert med ut og greier, men vet ikke helt om jeg orker. Hadde kjæresten på besøk fra i går -> nå nettopp. Var deilig det altså, men jeg kjenner det på kroppen. Blir alltid så sinnsykt sliten med bursdagsfester og slikt. Vet ikke, er bare så masse folk og ansikter og styr og bråk. Kan fort bli lei dette, jeg.
Men jaja. Får vel bare ta det med ro. Tenne masse lys og plassere rundt omkring på stua. Sånn, siden at det er Earth Hour 09 i dag.

Hva med dere andre, hvordan går det med dere i dag? Er dere like opplyste som stearinlysene rundt omkring Norge / Verden i kveld?

Usikker jente

Hva skal jeg skrive?

Orker ikke...

...mer.

Er så lei av å bare sitte her, igjen. Resten av familien har dratt på skole og jobb og jeg vet ikke hva det er alt de driver med. Også kommer jeg da; "ehm, nei, starter sent i dag jeg, så bare dra dere. Jeg skal ikke på skolen for senere. Prosjekt vet du.." Haha, de tror faktisk på det. Men hva annet skal jeg gjøre da? De tror meg ikke om jeg sier at jeg er for deprimert til å gå på skolen. De bare sier at jeg bare er litt trett og heller får legge meg tidligere neste natt. Og det burde jeg forsåvidt også, men jeg orker ikke. Eller klarer ikke. Klarer ikke en gang tanken på å ligge i senga der, alene og ensom, og vente på morgenen igjen. Er så ekkelt og klamt, på en måte. Og tankene bare surfer. Raser gjennom hodet mitt, lager et stort bråk. Plagsomt, rett og slett. Så da blir jeg sittende oppe om natten, som regel så surrer jeg bare på dataen, later som at det jeg gjør er viktig.

Er syk igjen i dag, eller, jeg klarer bare ikke tanken på skole i dag. Bestemte meg i går natt, når jeg skulle legge meg, at jeg ikke orket skole. Kjenner de tunge følelsene i kroppen. Den bare synker sammen. Huff. jeg trenger hjelp. Trenger noen å snakke med. Synd jeg ikke har psykolog før uti neste uke. Og etter det må jeg mest sannsynlig vente èn måned til neste time. Jeg hater skolepsykologer.

En start, en begynnelse.

Jeg skal begynne å skrive litt nå. Føler jeg trenger å ha et sted hvor jeg bare kan la tankene vandre, og kanskje ha noen som støtter meg også?! Vet ikke, for se hva jeg skal gjøre med denne bloggen. Kanskje så kommer jeg bare til å skrive i èn måned, mulig et år. Bare fremtiden vil vise. Ja, om jeg kommer meg så langt som til fremtiden. For livet er et skummelt sted har jeg funnet ut, og jorda er enda skumlere. Begynner faktisk å tro at jorda er helvete. Men alt dette kan jeg komme tilbake til senere. For først må jeg finne ut hva jeg skal gjøre med denne bloggen her. Skal jeg skrive dagbok, dikt, sanger eller bare små notiser? Kom gjerne med forslag. Sånn, om dere vil da selvfølgelig. Vil jo ikke tvinge noen, akkurat. Det er det siste jeg vil. 

Tror kanskje det er på tide at jeg kommer meg i seng. Har sovet fem timer i mange, mange uker nå. Merker det veldig godt på kroppen. Klarer ikke å konsentrere meg. Får liksom ikke til å gjøre lekser heller. Foreldrene mine maser om at jeg må sove mer. Men jeg bare mumler det bort; "jada, mamma, skal legge meg tidlig i morgen, forstår du". Har forresten kommet meg ut av dette depresjons-skapet nå da. Det føles godt. Har levd med disse vonde tankene i fem år nå. Fem år hvor jeg ikke har følt at jeg har kunnet snakket med andre om det. Har på en måte visst at depresjon er vanlig, at det fins andre som har det, men jeg har aldri klart å trodd det helt. Torde ikke å spørre. Torde ikke å bli sett rart på. Men nå tør jeg. Endelig. Og det føles godt. 

Er så herlig å endelig bli hørt på. Og å endelig kunne snakke om sånt. Er vært veldig mange kontaktsamtaler på skolen hvor alt bare er "fint" og "okay". Men nå har jeg fått verdens snilleste og godeste kontaktlærer, som virkelig stiller opp for meg. Sender søte meldinger når jeg er syk, spør meg om hvordan det går, snakker med faglærererne for meg. Jeg tror ærlig talt at det ikke går an å ha en sånn fin kontaktlærer som meg. Sånn, seriøst. Veit det er mange som hater læreren sin, men synd for de. Ja, det er synd. Ingen burde ha en lærer som de hater. Men jeg har vært så heldig å få ei snill ei. Har du en grei lærer, som du føler du kan stole litt på?

En annen ting, er kjæresten min. Hun startet som en veldig god venninne, nesten bestevenninne. Men senere begynte jeg å like henne. Var i et annet forhold da, men det ordnet seg til slutt. Nå føler jegmeg trygg, sånn når jeg får være i hennes armer. Hun er et så fantastisk menneske, som ikke bare blir sur og lei om jeg forteller om mine kjipe tanker. Men hun hører på meg, og holder om meg. Har du noen som holder om deg, og hører på deg? 

Ja, nå har jeg kanskje fortalt veldig mye. Hvem vet, kanskje jeg slipper å skrive et nytt innlegg nå? Hm, håper ikke det. For jeg likte å skrive her. Det føltes godt. Mulig jeg fortsetter med det, og får da bare ende opp med stive data-fingre. Too bad for me. For Stine er igjen ferd med å inntre i den populære og trendy bloggverden.