...mer.
Er så lei av å bare sitte her, igjen. Resten av familien har dratt på skole og jobb og jeg vet ikke hva det er alt de driver med. Også kommer jeg da; "ehm, nei, starter sent i dag jeg, så bare dra dere. Jeg skal ikke på skolen for senere. Prosjekt vet du.." Haha, de tror faktisk på det. Men hva annet skal jeg gjøre da? De tror meg ikke om jeg sier at jeg er for deprimert til å gå på skolen. De bare sier at jeg bare er litt trett og heller får legge meg tidligere neste natt. Og det burde jeg forsåvidt også, men jeg orker ikke. Eller klarer ikke. Klarer ikke en gang tanken på å ligge i senga der, alene og ensom, og vente på morgenen igjen. Er så ekkelt og klamt, på en måte. Og tankene bare surfer. Raser gjennom hodet mitt, lager et stort bråk. Plagsomt, rett og slett. Så da blir jeg sittende oppe om natten, som regel så surrer jeg bare på dataen, later som at det jeg gjør er viktig.
Er syk igjen i dag, eller, jeg klarer bare ikke tanken på skole i dag. Bestemte meg i går natt, når jeg skulle legge meg, at jeg ikke orket skole. Kjenner de tunge følelsene i kroppen. Den bare synker sammen. Huff. jeg trenger hjelp. Trenger noen å snakke med. Synd jeg ikke har psykolog før uti neste uke. Og etter det må jeg mest sannsynlig vente èn måned til neste time. Jeg hater skolepsykologer.
Skolepspsykolog, er det ikke bedre å blir henvist til en annen psykolog av fastlegen din, kanksje til bup dersom du er under 18 da?
SvarSlettFølelsen av å ikke orke å gå på skolen er kanskje bra å ha noen ganger. Jeg vet ikke hvor ofte du ikke er på skolen, men dersom du klarer å gå normalt er de ikke dumt å være vekke en dag eller to når du føler deg virkelig dårlig.
OM du mener du trenger mer hjelp enn det du har nå burde du tatt deg en tur til fastlegen, der kan du kanksje få mer den hjelpen du trenger?
Helsing Maria <3