super short & super important.

nå er jeg bare enda mer forvirret enn før.

men jeg vil fremedels oppmuntre dere til å holde ut og ta vare på det herlige livet dere har fått servert. det er en så deilig følelse når man bare kan nyte Livets Gave. så synes ikke synd på dere selv; det har dere gjort nok før, men kjemp kampen dere bare må vinne. jeg nekter å se dere forsvinne for meg, når jeg vet at dere er sterke nok til å kjempe. værsåsnill, hold ut. vær stolte av dere selv og kjemp for det dere synes er viktig.

nyt tiden!

my first summer weekend

det er en rar følelse jeg har i kroppen for tiden. kanskje ikke så veldig negativt, men allikevel rar. for det første har jeg 'pause' med kjæresten. og jeg føler meg så slem, for det var jeg som sa at vi burde ha det. jeg er en dårlig kjæreste, jeg vet det, men nå får jeg tenkt over hva jeg virkelig vil. det blir så trist for oss begge om vi er inne i et forhold en eller begge egentlig ikke ønsker å være inn i. men jeg har iallefall funnet ut at jeg ikke kommer til å inngå noe med min tidligere kjæreste (som jeg nå er til, for to uker framover). eksen og jeg har et komplistert forhold, som jeg aldri forventer at kjæresten skal forstå. det er som om vi ikke kan være med hverandre, men heller ikke være uten. jeg tror jeg vil gå tilbake til kjæresten igjen. det er tross alt henne jeg ønsker å være med, sånn langvari sett. men jeg skal bruke denne ferien til å tenke ut alt, bli friskere, og få et bedre liv som tredjeklassing ved den videregående skolen jeg går på.

det er også andre ting som har plaget meg, ikke like mye som kjærlighetslivet mitt, men dere vet... blant annet plages jeg stadig av angstanfall og mareritt om natten. det er bare helt grusomt, og det verste er vel egentlig hvilke tanker jeg får om meg selv. det er som om jeg ikke vil leve, i det aktuelle sekundet, og at smerten er for tung til å bære i hodet - at jeg 'trenger' å få den til å bli en fysisk smerte. men jeg kommer ikke til å gå ut i fysisk smerte. istedenfor må jeg satse på å gå den harde veien; altså å endre tankegang. jeg må tenke mere positivt, klarne opp i hvilke vaner som tydeligvis ikke er bra for meg, og hvilke vaner som jeg kan beholde. det er vanskelig, det vet jeg, men om et halvt år vil jeg være omtrent frisk. det er mitt mål, det er min lov.

nå skal jeg fortsette å kose meg i Nord-Norge, og håper at dere vil få en flott tid i de få dagene jeg ikke vil være i stand til å oppdatere. husk, jeg har det herlig for tiden, og det synes jeg dere fortjener også. dere er de beste! så jeg spør dere, hva er det dere gleder dere mest til i sommer? type minne, opplevelser, reiser, osv.

vondt, men snart bedre.

i dag har det ikke vært så lett. jeg sliter virkelig nå. dere trenger egentlig ikke å skrive sånne søte håp-meldinger, for jeg vet at alt blir bedre (og mere positivt) i morgen. men i dag leker jeg meg med tanker jeg ikke burde ha i hodet, og alt føles bare virkelig tungt ut. klarer så vidt å stå oppreist. vil bare legge meg, og forsvinne fra denne verdenen. heldigvis har jeg gode venner, som jeg tør å være ærlig til, og som hjelper meg når jeg sier at jeg har det tungt. tror det er veldig undervurdert det å si ifra. for det er ikke lett som venn å skulle 'se det på deg' om du er syk/psyk, så for all del folkens; si ifra. det gjør det så mye lettere for både deg selv og for vennene deres.

i morgen er det sommerferie, og for å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg synes. er så lei av alt nå. vil ikke ha fri, vil ikke ha tid til å kunne tenke meg dårligere. som så mange andre får jeg mest sannsynlig ikke lov til å jobbe, og hodet mitt går i spinn. hva skal jeg da gjøre? vet jeg bare må holde ut, prøve å nyte dagen, få så mye sol på kroppen som mulig, henge med de andre som ikke jobber, prøve å besøke flest mulig venner, komme med lunsj til de som faktisk jobber og bare nyte det så mye som jeg kan. gruer meg litt til å måtte vise kroppen min i sommer, men det ordner seg.

og btw, i natt hadde jeg det så sinnsykt vondt at jeg ønsket om å kutte var stort. og det er egentlig ganske ille, for jeg har aldri drevet med kutting. ikke en gang risping. har bare så fysisk vondt i kroppen. føler meg så ensom nå. kjære gud, hjelp meg værsåsnill! og hjelp alle de søte som leser dette. velsigne dem. de er så gode og fine mennesker. alle sammen.

hverdagssamtaler

H: hva gjør du?
S: jeg leter etter inspirasjon.
H: åh, til hva da?
S: til å leve.

just a question;

hva skal jeg skrive om i neste innlegg?

unhapiness serves hardly any other purpose than to make hapiness possible

siden det er en god del snakk om glede og gode følelser her på bloggen min, så tenkte jeg at jeg skulle dele min lille aktivitet for dagen. jeg er veldig glad i sitater, og det er nettopp sitater jeg har lest en god del på i dag. og mens jeg satt på med mange, mange bøker pluss datamaskinen min som hjelp så fant jeg et sitat av tanker Marcel Proust. og det lyder nemlig slik:

happiness serves hardly any other purpose than to make unhappiness possible.

proust er nemlig pessimist, noe jeg slettes ikke er. jeg er utrolig uenig i hva han sier, og sier at han tydligvis har hatt lite av glede i livet hans. faktisk så våger jeg å tippe at han har hatt lite av både glede og håp i sitt liv. jeg mener at glede er noe av det vakreste en kan føle her i dette liv. så derfor har jeg omformulert Prousts sitat til noe selv jeg kan stå for:

unhapiness serves hardly any othe purpose that to make hapiness possible.

håper det var noen der ute som likte tankegangen min, og kanskje så vil jeg dele flere slike 'aktiviteter' med dere bloggvenner.


jeg vil forresten utfordre dere til å bli med på en konkurranse dere kan lese om her. den er kjempegøy, og jeg har satt i gang både familien og venner. anbefales på det varmeste/sterkeste!

jeg er glad. jeg er lei. jeg er meg.

da er det igjen på tide å skrive et nytt innlegg. vil bare starte med å fortelle om alt det flotte jeg har opplevd. det har egentlig ikke skjedd så mye der ute i verden, men oppe i hodet mitt. jeg lar meg tenke bra tanker, jeg lar meg stoppe vonde tanker, jeg lar meg leve. og det er så herlig folkens, åh gud hvor herlig det er. kan ikke slutte å smile når jeg tenker at det snart er sommer og varmt, slik at jeg kan vise fram den deilige kroppen min som jeg endelig har lært å bli bittelitt glad i. det har tatt meg år å komme hit jeg er i dag, men jeg kom hit. endelig er jeg her. har fått beskjed om at jeg ikke får lov til å jobbe i sommer, grunnet tid til å hvile og la kroppen komme til hektene etter år med pine. og det går egentlig greit, selv om at jeg nå ikke har peiling på hva jeg kan gjøre. har litt lyst til å dra nord i landet og besøke den besteste venninnen min, samt å reise sørover etterpå og møte familien til kjæresten. ellers er det bare kosing, soling, enda mere kosing og enda mere soling som står på planen. og er det ikke noen venner eller slikt som kan kose tid med meg, så får jeg kose meg med meg selv. sommer+Stine=kos.

nå virker det litt som at alt bare har vært kult og greit og herlig, men det har det ikke. denne helgen har vært tøff for meg psykisk. utrolig sliten i hodet. vurderte faktisk å ikke dra på hippie-festen med kjæresten, men det utrolig fine ivrige ansiktet fikk meg til å innse hvor mye jeg kom til å miste om jeg ikke dro. og om ting ble for ille er det alltid mulighet til å dra hjem igjen, sant?! kvelden var full av vorspiel, musikk dans, alkohol, klining, forbauselse fra gutter som tydeligvis aldri har sett et lesbepar før, enda mer dansing, enda mer alkohol, smil, nye fjes, hyggelig bodø-væring-type, mange samtaler, mange invitasjoner til nachspiel, kos bak samfunnshuset, litt til dansing og deretter nachspiel for to som avslutning. kvelden kunne ikke blitt bedre, jeg koste meg virkelig. takk kjæresten, som fikk meg til å bli med! evig takknemlig.

de to dagene etter festen, som btw var på fredag, så var det heller ikke bare enkelt å være Stine. vi gjorde ikke så veldig mye, jeg og kjæresten, men bare det å ligge i senga og se på film utmattet meg. vet jo at man blir trøtt av å daffe hele dagen, men hodet mitt hadde virkelig ikke godt. dere vet, gråteanfall, masse følelser, ønske om å kunne slippe alt dette, rykninger i kroppen, angst for å bli forlatt av verden, følelse av ensomhet(noe jeg absolutt ikke var) og bare veldig deppa generelt. og jeg fikk totalt angst-anfall når de begynte å sette opp sing star. fikk bare flashbacks fra forrige gang jeg drev med det(fra misbruks-forholdet mitt), men det var slettes ikke deres feil. de kunne jo ikke vite at jeg har dårlige minner fra det. men jaja, de forsto, så jeg fikk være litt alene på et rom og se film og snakke med venninnen min over nett. da ble alt bedre.

det var da dagens lille få-ut-alt-seksjon og nå skal jeg tenke positivt. i morgen er en ny dag, sies det, og jeg er helt sikker på at den blir utrolig fin. hvorfor ellers har gud skapt den dagen? jeg skal nyte dagen, ha min aller siste time med psykologen fra 14.30 til 15.00, spille basket, henge med venner, sende søte meldinger til kjæresten, mase til verkstedet for å få kameraet mitt tilbake, smile masse, fortelle alle sammen mange dumme vitser som man kan le av, glemme fortiden, 'glemme' at jeg er psykisk syk, ha verdens herligste dag og la alt det gode skje meg. og vet dere hvorfor? jo, fordi jeg er en fantastisk person som fortjener det beste. og skal jeg si dere enda en ting?

det er du også. du er fantastisk. takk for at dere er så herlige, kjære lesere.

vil bare skrive veldig smått nederst om at jeg er lei for alle skrivefeilene jeg har i innleggene mine ganske enkelt fordi jeg ikke gidder å lese igjennom. tilgi meg, mine engle-lesere. og om du har faktisk orket å lese hele dette innlegget; velsigne deg.

motivasjonslinker + 1 lite spørsmål

heisann, folkens.

ja, da har det gått en liten stund siden jeg har skrevet. det vil si et par dager, og jeg skal innrømme at jeg har bittelitt skyldfølelse for at det har gått såpass lang tid. virker som dere andrer oppdaterer både titt og ofte, noe jeg synes er flott forresten! men jeg ser i kommentarfeltet at dere liker mitt forrige 'glad'-innlegg, og stilte for eksempel spørsmålstegn ved motivasjonsbøkene jeg har lest. nå skal jeg innrømme at jeg ikke helt husker titler eller forfattere, men detektiv Stine er på saken og kan sikkert fortelle det i neste innlegg (som forhåpentligvis ikke er så lenge til jeg skriver).

noe som jeg faktisk husker er linker på nettet som jeg kan henvise dere til. vi har da linken her, som jeg liker å lese. det er en veldig fin annonse som skriver litt om depresjon og hva man selv kan gjøre. skal innrømme at jeg ble skremt av artikkelen og torde ikke å gjøre så mye av det som sto der, men tilslutt så fulgte jeg faktisk mange punkt. og vet du hva, de hjalp! her er en annen link som jeg leste, den er fra et nettsted som heter lommelegen. så får dere lese disse to artiklene til jeg har somlet meg til å finne de motivasjonsbok-titlene.

det er sent og jeg sitter her med sosiologiprosjekt, engelsk-lekse og drama i vennegjengen i tankene. jo, også skal jeg på hippie-fest nå på fredagen. noen forslag på hva jeg kan ha på? please, please, please! jeg trenger deres forslag.