vondt, men snart bedre.

i dag har det ikke vært så lett. jeg sliter virkelig nå. dere trenger egentlig ikke å skrive sånne søte håp-meldinger, for jeg vet at alt blir bedre (og mere positivt) i morgen. men i dag leker jeg meg med tanker jeg ikke burde ha i hodet, og alt føles bare virkelig tungt ut. klarer så vidt å stå oppreist. vil bare legge meg, og forsvinne fra denne verdenen. heldigvis har jeg gode venner, som jeg tør å være ærlig til, og som hjelper meg når jeg sier at jeg har det tungt. tror det er veldig undervurdert det å si ifra. for det er ikke lett som venn å skulle 'se det på deg' om du er syk/psyk, så for all del folkens; si ifra. det gjør det så mye lettere for både deg selv og for vennene deres.

i morgen er det sommerferie, og for å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg synes. er så lei av alt nå. vil ikke ha fri, vil ikke ha tid til å kunne tenke meg dårligere. som så mange andre får jeg mest sannsynlig ikke lov til å jobbe, og hodet mitt går i spinn. hva skal jeg da gjøre? vet jeg bare må holde ut, prøve å nyte dagen, få så mye sol på kroppen som mulig, henge med de andre som ikke jobber, prøve å besøke flest mulig venner, komme med lunsj til de som faktisk jobber og bare nyte det så mye som jeg kan. gruer meg litt til å måtte vise kroppen min i sommer, men det ordner seg.

og btw, i natt hadde jeg det så sinnsykt vondt at jeg ønsket om å kutte var stort. og det er egentlig ganske ille, for jeg har aldri drevet med kutting. ikke en gang risping. har bare så fysisk vondt i kroppen. føler meg så ensom nå. kjære gud, hjelp meg værsåsnill! og hjelp alle de søte som leser dette. velsigne dem. de er så gode og fine mennesker. alle sammen.