27.5.09

på tide å gå sine egne skritt. sin egen vei.

det begynner å bli sommer nå snart. greit, det er masse regn og kaldt akkurat NÅ for tiden. men det er da iallefall grønt og vakkert her i vårt flotte norges-land. skyt meg, for jeg har følelse for å være ikke bare litt patriotisk for tiden. har begynt å innse hvor mye jeg liker landet mitt, og er veldig glad for at jeg bor her. vi er ikke bare heldige som får bo i dette nyrike, oljefylte landet, men vi har faktisk veldig mange fordeler. vi må bare tenke littegranne ekstra på det for å virkelig skjønne det. jeg for eksempel, har tenkt mye på hvordan min egen og andres hverdag er. greit, jeg har det ganske kjipt og livet kan føles helt for jævelig, men jeg priser meg lykkelig for at jeg i det minste har litt livsgnist igjen. den gode perioden har kommet inn i kroppen min, og det gjør meg bare så utrolig glad. positive tanker fyller hodet mitt i blant. LIVET ER GODT, FOLKENS.

for alle dere som jeg vet leser bloggen min og som ikke har det like bra som meg for tiden; det finnes håp. jeg har vært der. jeg har vært og fortsatt er i den håpløse tilstanden hvor den lille hjelpen jeg får ikke hjelper meg. jeg har vurdert å avslutte livet mitt tusenvis ganger. jeg har gått rundt i verden og trodd at jeg ikke er verdt noen ting. det er vanskelig når livet er slikt. tankene gjør deg negativ, og alt er bare en eneste stor, ond sirkel.

men jeg har også opplevd gode sider. de fine sidene ved livet som gjør det verdt og leve. og jeg har valgt å fokusere på de. tankene kan bare gå å legge seg, for jeg er ferdig med å synes synd på meg selv. jeg er ferdig med vonde tanker, jeg er ferdig med å bare demotivere meg selv. så nå skal jeg låne meg en mengde motivasjonsbøker på biblioteket som jeg egentlig ikke kommer til å lese, jeg har tenkt å høre på masse musikk som får meg i godt, herlig humør, jeg har tenkt til å støtte alle andre som er i den samme, vanskelige situasjonen som jeg har vært i, jeg har tenkt til å holde godt rundt kjæresten min å takke henne for at hun hele tiden har støttet meg, først som bestevenn og deretter som kjæreste, jeg har tenkt til å vise omverdenen at jeg er ferdig med alle disse vonde opplevelsene.

verden; her kommer jeg. og jeg har tenkt til å leve det gode liv. noen som joiner?

21.5.09

Hjertelig god dag!

Jeg har ikke skrevet på lenge. 14.mai er sist gang for å være nøyaktig. Og jeg sitter her,k funderer på om jeg burde skamme meg på grunn av det, eller ikke. Dette er jo tross alt min blogg, jeg bestemmer når og hva det skal skrives om, men vil helst ikke skuffe de som faktisk gidder å lese dette heller. De gjør jo masse for meg. Kommenterer, inspirerer og holder meg oppe. Takk, folkens! Setter veldig pris på dere der ute i blogge-land.

Nå hadde det kanskje passet fint med en liten oppdatering samt et lite dikt, som jeg i det siste har begynt med å poste ut, men det skal jeg faktisk ikke. For i steden skal jeg gå og holde kjæresten med selskap, har faktisk holdt henne med selskap i hele uken nå, og feire meg selv og min uutholdende psyke som har holdt seg sånn noenlunde frisk i en uke. Gratulerer til meg.

Ha en hjertens herlig Kristi Himmelfartsdag, folkens, jeg er veldig glad i dere,

Stine

14.5.09

GI MEG ET SMIL

Gi meg et smil - og jeg smiler. send meg et blikk - og jeg er der for deg, klar til å ta imot hva enn det er.

Gi meg dine tanker - og jeg er der for deg. gi meg dine tårer - og jeg skal gråte med deg.

Vit at jeg er her for deg. Alltid min støtte finner du hos meg. men vit også... at jeg aldri kan åpne meg for deg.

Vit at jeg kan smile tilbake være glad for deg, gråte for deg, leve for deg. Men jeg kan aldri gi deg en del av meg.

Jeg åpner meg ikke slik jeg vil du skal gjøre. Jeg gråter ikke slik at du kan trøste meg. Jeg trenger det så inderlig.

Men vit at jeg allerede er ødelagt. Enkelte sår vil aldri leges. Jeg kan ikke slippe deg inn til meg.

Om du ber av hele ditt hjerte - så kan jeg ikke. Vit at jeg vil vite at jeg trenger det. Men prøv å forstå at jeg kan ikke.

Forstå at min smerte har omkranset meg. Innvendig er jeg død. Og det er ingenting mer der for deg å vinne.

Jeg lever mitt liv gjennom andre. Jeg puster din luft tenker dine tanker deler dine sorger frydes over din lykke.

Alt fordi jeg vil ikke puste lenger om jeg tenker mine tanker. tar fram mine sorger eller kjenner på min lykke.


Anonym

Fant på nettsiden SiDetMedOrd.

Favoritten min nettopp fordi det sier så mye om meg og omverdenen.

13.5.09

OPPDATERING.

For å være ærlig så aner jeg ikke hva jeg skal skrive. Føler meg helt blank, samtidig som jeg kjenner angsten spre seg i kroppen. Altfor mye å gjøre på altfor liten tid. Det er prøver, store prosjekter og masse eksamener. Men jeg må holde ut. Har egentlig ikke noe valg. Kan jo ikke jo opp heller, vil ikke være så feig. Hadde bare vært teit etter alle de "det finnes håp"-innleggene mine.

Så for å finne ut litt hva som skjer i verden: Hva driver dere med for tiden?

5.5.09

Yes We Can.

Et menneske kan bli ødelagt, men aldri beseiret.
- Ernest Hemingway

Det er sant som Ernest sier, vi kan aldri bli beseiret. Ja, det kan føles tungt og uendelige tanker og føelser som bare vil oss vondt, men vi kan alltid ta kontrollen tilbake igjen. Vent, la meg skrive det med uthevet skrift bare fordi det er så viktig og få med seg: Vi kan alltid ta kontrollen igjen. For dette er faktisk sant, uansett hvor hardt det føles. Man må riktignok kjempe mange kamper, og kanskje få hjelp til det av noen profesjonelle, men det finnes alltid håp. Og for å gjøre det enkelt for meg selv no, så skal jeg poste et dikt jeg i innlegget til Ida Jackson, som bærer overskriften Nærhet på nett: En oppfordring. (Ja, jeg tenkte på dere når jeg leste overskriften hennes + pluss innlegget). Her er diktet:

Alice Walker

How Poems are Made/A Discredited View

Letting go
In order to hold one
I gradually understand
How poems er made.

There is a place the fear must go.
There is a place the choice must go.
There is a place the loss must go.
The leftover love.
The love that spills out
Of the too full cup
And runs and hides
Its too full self
In shame.

I gradually comprehend
How poems are made.
To the upbeat flight of memories
The flagged beats of the running
Heart.

I understand how poems are made.
They are the tears
That season the smile.
The stiff-neck laughter
That crowds the throat.
The leftover love.
I know how poems are made.

There is a place the loss must go.
There is a place the gain must go.
The leftover love.


4.5.09

Jeg får ikke hjelp. Nå føles det ikke mørkt lengre, nå ER det mørkt. 

Teller på knapper, livet føles så uutholdelig. Jeg vil ikke mer.