26.7.09

don't push me, 'cause i'm close to the edge.

helvete er tilbake. vel, kanskje ikke det universielle helvete, men mitt helvete er sluppet løs. igjen. føler ikke at livet går på skinner lengre. sliter ekstra for å holde smilet på plass. det ekte smilet mener jeg. for selvsagt kommer det falske fram når jeg egentlig ikke burde sagt at jeg har det bra. følelsene kommer og går, jeg klarer ikke styre de lengre. er det noen der ute som kan å temme sine egne følelser? om det gjelder deg, vennligst kontakt meg. jeg har ikke lenger kontroll på det jeg får i meg. eller, det jeg ikke får i meg blir heller rett. nå kan det gå bortimot halvannet døgn mellom hver gang jeg får i meg næring. kjære gud, ikke la dette skje igjen. jeg som virkelig begynte å trives i denne kroppen. vekten går ned, tror jeg. tør ikke veie meg, men ser det i speilet at jeg blir tynnere. blekere. værsåsnill, hjelp meg, noen der ute.
selvmordstankene har jeg ikke hatt så mye besøk av de siste to ukene, og godt er nå det! priser meg lykkelig for det altså, men er bare så redd for om de kommer tilbake. vil jeg da takle å bekjempe de? kan jeg stole på at dødsangsten min vil være noe av det som holder meg i livet, slik som den har gjort så mange ganger? jeg vet ikke lenger. og motivasjonen min siver ut av kroppen. hjelp!

og ikke vet jeg hvordan jeg skal hjelpe eks-kjæresten min heller. hvordan kan jeg forklare henne at det slett ikke er henne som gjør at det ble slutt? for hun er jo tross alt et fantastisk herlig menneske. og jeg er sinnsykt glad for at vi fortsatt er venner. vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. jeg mener og tror at dette bruddet er det 'riktige', eller hva jeg nå skal kalle det, men det har jo ingenting om vi er gode eller dårlige mennesker. håper bare at framtiden blir bedre for oss begge. vi skal jo tross alt komme oss gjennom alt det vonde; og bli gode venner igjen. så gode venner som vi først var.

hvem du nå er som leser, hjelp meg. jeg faller i grus. noen tips om hvordan man reiser seg opp igjen? beklager om jeg ikke er det positive, motiverende mennesket, som jeg alltid prøver å være. bare vet ikke hvordan man tenker positive tanker for tiden. holder meg heller opptatt hele tiden. slik glemmer jeg både vonde tanker og sultfølelser. jeg ber deg; legg igjen noe. et tegn på at noen der ute lytter. det betyr mye for meg.

takk for at du leste!

13.7.09

liste-oppfordring.

jeg må skrive innlegg føler jeg. blir nærmest syk om jeg ikke gjør det, føler jeg igjen. som sagt så var jeg i slektstreff i helga. alle spør meg om hvordan jeg har hatt det, og som vanlig har jeg sagt at jeg ikke helt vet. jeg er en sånn person som må få ting litt på avstand. krever litt tid til å tenke. og jeg har funnet ut at slekta mi er sinnsykt digg. jeg har hørt utallige familiehistorier, blitt klappet på hodet, klemt av alle mulige forskjellige mennesker, sjekket opp på badet, festet, drukket væske som egentlig kun er for myndige, kost meg og hatt en kjempe helg.

helgen min har vært helt konge, men allikevel så føler jeg meg ikke helt på topp. føler meg heller litt mere nedstemt av årsaker jeg ikke har tenkt til å dele med dere, i alle fall ikke ennå. ting går videre, og jeg skal komme sterkere tilbake. for jeg har kommet så langt, riktig nok takket være alle mine viktige støttespillere i livet, men jeg kommer i alle fall sterkere. og det håper jeg dere gjør også. enda sterkere, enda bedre! helt til vi nyter hvert eneste sekund av vårt verdifulle liv. jeg vil oppfordre dere til å skrive en liste i kommentar-feltet, over ti ting dere setter mest/ stor pris på i livet. så tenk dere om folkens, hva er flott i deres liv?

og her er listen min over noen ting jeg vil gjøre før jeg dør:
hoppe i fallskjerm
reise jorden rundt
bestige de ti høyeste fjellene i Norge, minst
svømme med delfiner
lære meg å surfe
oppleve så mange konserter som mulig
lære meg å spille gitar
sette meg på et tog uten å vite hvor jeg skal
roadtrip fra Lindesnes til Nordkapp
sykle i Danmark
reise med båt innover Hardangerfjorden

10.7.09

rask hilsen pluss rask gjenkomst.

gled dere til mandag, for da kommer jeg hjem fra hytta; klar til å kommentere masse-masse! men det betyr at dere må skrive mange koselige innlegg, og kommentere her, sånn at jeg kan klikke på den koselige linken deres og kommentere til dere tilbake.

wow, jeg føler meg lite kreativ nå. alle stresser rundt meg. pakker, roper til hverandre, lager rask middag, skrur musikk på, skrur musikk av... dette er livet, folkens. og det er herlig! håper alle får en kjempefin helg, og dere må kose dere masse. jeg tenker på dere alle, dere har blitt mine koselige nettvenner. og Stine er glad i nettvennene sine. alle som en. så ja, jeg er glad i akkurat deg. føles det godt? håper det. slenger btw med et bilde, som jeg digger. enjoy!

8.7.09

et skritt om gangen.

okei, det er på tide å skrive noe her på bloggen min. føler egentlig jeg skylder dere lesere det. kan først si at jeg føler meg helt f*cked up nå, men det er sikkert bare fordi det er 'tidlig' på morgenen, og alt det der. jeg liker uansett å tro det. for i dag skal bli en herlig dag. har ikke peiling på hva som skal skje, eller hva jeg skal finne på, men noe blir det! mulig jeg skal på kino med familien og se 3D-versjonen av Istid3. i tillegg har jeg lyst til å lete i kjelleren og finne fram tomme album slik at jeg kan lime inn bilder og drive med scrapbooking. det er dårlig vær ute, så da må man finne på minnesrike aktiviteter å drive med inne. har dere noen forslag der, forresten?

ellers har jeg sittet en god del foran datamaskin/TV og fulgt med på minnesmarkeringene av selveste Michael Jackson. det er synd at hans tid for å dra opp i Himmelriket var kommet, men flott at det gjøres på en så flott måte. det er ikke noen vits å stå her holde taler om at dette var for tidlig og at han må komme tilbake og blablabla, noe de talende i markeringene hans har forstått. la oss alle ønske han og alle andre som har gått bort lykke til på veien opp til Himmelen! de har endelig fått fullstendig fred.

jeg skal tidlig opp i morgen, har en masse avtaler. så derfor har jeg bestemt meg for at det skal bli en kort, men koselig kveld i kveld. vurderer å ha en egen Stine-kveld, hvor jeg kun tenker på meg selv og mine ønsker. det anbefales! alle der ute fortjener jo det beste, og å ha sin egen kveld. for meg antar jeg at det blir å rydde(ja, med litt musikk bakgrunnen så blir det faktisk som terapi for meg), kanskje en kort film, smøre meg inn med masse dyre kremer fra sminkebutikken til mor, tenne stearinlys, meditere, skrive dagbok med penn og papir, og ja, har ellers ingen andre planer. får vel heller være litt spontan i kveld. i tillegg har jeg planer om å publisere en liste over ting jeg har lyst å gjøre i livet. kan skrive litt mere om hva slike liste-skriverier betyr for meg da, men kan legge til at det har stor betydning for meg.

så fortell meg, hva ville dere gjort om dere skulle ha hatt deres egen kveld, hvor dere bestemmer planene selv?