31.3.09

Det er sent...

...veldig sent. Men jeg får ikke sove. Eller, har ikke prøvd så alt for hardt. Sto nettopp opp igjen, for å vaske håret. Det så virkelig ille ut. Nå skjønner jeg hvorfor medialæreren ikke kommenterte når lua ikke ble tatt av i morges. Hihi.
Jeg skal styre gymtimen i morgen. Basketball. Har ikke forberedt meg i det hele tatt. Huff da, gruer meg. Kompisen min, som jeg skal ha det med, er syk i dag. Og regner med at han ikke hadde giddet å gjort noe uansett. Jaja, jeg får vel bare bruke noe inspo fra baskettreninga, og muligens spørre en annen fyr i klassen min, om han vil. Vet i alle fall om to som er god i basket, i klassen.
Kan fortelle litt om været i dag da; det var grått, og kjedelig. Hater virkelig når det er så grått. Føler meg kjempeensom da. Og ble ikke så mye bedre av at jeg dro hjem halv syv fra skolen i dag. Sulten, trøtt, ensom, deppa og sengeklar. Huff, livet ekke lett.
Merker jeg er litt småsulten igjen. Ja, har faktisk begynt å få tilbake sultfølelsen igjen. For det har gått lang tid hvor jeg aldri har hatt lyst på mat. Hm, hvordan skal det gå med vekta mi nå da? Jeg undres.. og gremmes.

Har sangøvelse i morgen. Gruer meg kjempemasse, for jeg har en tendens til angstanfall da. Men tenker positivt og satser på at det bare blir en koselig kveld, med masse latter og vannkrig (og lite sang). Men jeg legger meg nå. God natt!

3 kommentarer:

  1. Joda, jeg henger i fortsatt! Det føles bare som det er forferdelig lenge til etter påske. Jeg er ganske utvasket etter hvert nå. Etter påske kan være så lenge til. På et tidspunkt skulle jeg faktisk ut før jul... Ja, og nå er vi på siste dagen av mars. Så du skjønner kanskje at jeg er frustrert.

    Hvordan går det med deg da ?

    Klem fra Vikkan.

    SvarSlett
  2. kan jeg spørre deg om hvilken kommune du bor i ? Bor i Bergen selv ^^ Hvis du hadde blitt innlagt så hadde vi jo kanskje møttes. Sånn om du ikke har lyst å være anonym da.

    Klem, Vikkan

    SvarSlett
  3. Joda, det går greit med meg i dag, men har ikke spist på to dager så jeg kjenner bena mine står fast i bakken... Det virker til at jeg har litt mer kontroll over følelsene mine i disse dagene. Og det er jo bra (:

    Trondheim er langt vekke altså! Hehe, men man vet aldri, kanskje du bodde i bergen :)

    Klem, Vikkan.

    SvarSlett