26.7.09

don't push me, 'cause i'm close to the edge.

helvete er tilbake. vel, kanskje ikke det universielle helvete, men mitt helvete er sluppet løs. igjen. føler ikke at livet går på skinner lengre. sliter ekstra for å holde smilet på plass. det ekte smilet mener jeg. for selvsagt kommer det falske fram når jeg egentlig ikke burde sagt at jeg har det bra. følelsene kommer og går, jeg klarer ikke styre de lengre. er det noen der ute som kan å temme sine egne følelser? om det gjelder deg, vennligst kontakt meg. jeg har ikke lenger kontroll på det jeg får i meg. eller, det jeg ikke får i meg blir heller rett. nå kan det gå bortimot halvannet døgn mellom hver gang jeg får i meg næring. kjære gud, ikke la dette skje igjen. jeg som virkelig begynte å trives i denne kroppen. vekten går ned, tror jeg. tør ikke veie meg, men ser det i speilet at jeg blir tynnere. blekere. værsåsnill, hjelp meg, noen der ute.
selvmordstankene har jeg ikke hatt så mye besøk av de siste to ukene, og godt er nå det! priser meg lykkelig for det altså, men er bare så redd for om de kommer tilbake. vil jeg da takle å bekjempe de? kan jeg stole på at dødsangsten min vil være noe av det som holder meg i livet, slik som den har gjort så mange ganger? jeg vet ikke lenger. og motivasjonen min siver ut av kroppen. hjelp!

og ikke vet jeg hvordan jeg skal hjelpe eks-kjæresten min heller. hvordan kan jeg forklare henne at det slett ikke er henne som gjør at det ble slutt? for hun er jo tross alt et fantastisk herlig menneske. og jeg er sinnsykt glad for at vi fortsatt er venner. vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. jeg mener og tror at dette bruddet er det 'riktige', eller hva jeg nå skal kalle det, men det har jo ingenting om vi er gode eller dårlige mennesker. håper bare at framtiden blir bedre for oss begge. vi skal jo tross alt komme oss gjennom alt det vonde; og bli gode venner igjen. så gode venner som vi først var.

hvem du nå er som leser, hjelp meg. jeg faller i grus. noen tips om hvordan man reiser seg opp igjen? beklager om jeg ikke er det positive, motiverende mennesket, som jeg alltid prøver å være. bare vet ikke hvordan man tenker positive tanker for tiden. holder meg heller opptatt hele tiden. slik glemmer jeg både vonde tanker og sultfølelser. jeg ber deg; legg igjen noe. et tegn på at noen der ute lytter. det betyr mye for meg.

takk for at du leste!

3 kommentarer:

  1. SV: Ja, jeg tror det, men det er jo ganske lenge til April, da. ;)
    Søk på Kamelot på Youtube, så finner du mye bra! =)
    Klem.

    SvarSlett
  2. Søte du, det er ikke din jobb å alltid være positiv og ha håp. Det kommer vonde dager, men som jeg har sagt, så er jeg her.

    SvarSlett
  3. Jeg har desverre ikke så veldig mye å si. Det blir veldig lett for meg å si at du må ta vare på alle de positive tingene du har opplevd i det siste og holde fast på håpet.

    Jeg tenker på deg!

    SvarSlett