5.5.09

Yes We Can.

Et menneske kan bli ødelagt, men aldri beseiret.
- Ernest Hemingway

Det er sant som Ernest sier, vi kan aldri bli beseiret. Ja, det kan føles tungt og uendelige tanker og føelser som bare vil oss vondt, men vi kan alltid ta kontrollen tilbake igjen. Vent, la meg skrive det med uthevet skrift bare fordi det er så viktig og få med seg: Vi kan alltid ta kontrollen igjen. For dette er faktisk sant, uansett hvor hardt det føles. Man må riktignok kjempe mange kamper, og kanskje få hjelp til det av noen profesjonelle, men det finnes alltid håp. Og for å gjøre det enkelt for meg selv no, så skal jeg poste et dikt jeg i innlegget til Ida Jackson, som bærer overskriften Nærhet på nett: En oppfordring. (Ja, jeg tenkte på dere når jeg leste overskriften hennes + pluss innlegget). Her er diktet:

Alice Walker

How Poems are Made/A Discredited View

Letting go
In order to hold one
I gradually understand
How poems er made.

There is a place the fear must go.
There is a place the choice must go.
There is a place the loss must go.
The leftover love.
The love that spills out
Of the too full cup
And runs and hides
Its too full self
In shame.

I gradually comprehend
How poems are made.
To the upbeat flight of memories
The flagged beats of the running
Heart.

I understand how poems are made.
They are the tears
That season the smile.
The stiff-neck laughter
That crowds the throat.
The leftover love.
I know how poems are made.

There is a place the loss must go.
There is a place the gain must go.
The leftover love.


3 kommentarer:

  1. SV: Hvis du mener på skolen, så trives jeg ikke. Jeg har bare blitt kjent med noen få her. Gleder meg til jeg flytter hjem. Jeg har stengt meg mye inne på rommet mitt på grunn av sorgen. Ting er litt bedre nå, men det endrer ikke det faktum at jeg nesten ikke kjenner noen av elevene jeg går sammen med.

    SvarSlett
  2. ÅÅ, jeg likte både sitatet og det diktet på slutten. Jeg er så enig med innlegget ditt, at det vil alltid være håp. Jeg trengte virkelig å høre dette i dag, så tuuusen takk:D

    SvarSlett
  3. Det var et vakkert dikt, likte det veldig godt! Sånn at jeg måtte skrive det ned faktisk :))

    Det er alltid håp, du har rett. Uansett hvor langt nede man er så er det håp. Når man prøver å ta sitt eget liv og nesten klarer det, men likevel overlever, det er da vel håp?

    Klem, Vikkan.

    SvarSlett