det er så mye som kunne ha blitt skrevet - mye som kunne ha blitt fortalt. men når jeg kommer meg til tastaturet, så blir alt stille. alle tanker jeg har hatt i løpet av dagen forsvinner. av og til tror jeg at jeg forsvinner også. jeg famler i mørket; leter etter exit-skiltet. for hvor er veien hjem til lykkeland? hvor er den gode, glade følelsen? jeg trodde virkelig jeg var snart ferdig med dette tidligere i år. jeg var gladere da. hadde gladere tanker. men jeg kan ikke tenke sånn nå. jeg er riktignok nede nå, men jeg må holde meg oppe. vet det er hardt, og at det er helt jævlig, men det må skje en endring snart.
de har forresten kontaktet voksenpsykiatrien. det menes at jeg trenger utvidet psykoterapi - fra en halvtime hver andre uke, til to ganger i uken. alt dette er veldig uklart, og det er fortsatt bare snakk. men uansett, det skremmer meg i grunn. er jeg virkelig så dårlig? og hvorfor ser jeg det ikke like tydelig selv? jeg begynner virkelig å bli gal. sånn er det bare. ikke noen grunn til å dvele ved det.
Du er ikke gal Stine, men du har det veldig vanskelig skjønner jeg. Og to ganger i uken til psykolog er ikke så mye som det høres ut som. Oppe på ungdomseksjonen snakker vi med psykologer omtrent hver dag, og den timen går fort. Intens terapi er bedre en seigpinning, så jeg fåreslår at du tar imot dette tilbudet. Og du er virkelig ikke gal! Om du mener du er det er noe helt annet, men i allefall om du er gal fordi du skal til psykolog to ganger i uken så er jeg ekstra gal siden jeg går 4-5 ganger i uken. Vi kan være gale sammen :))
SvarSlettTing lysner litt etter hvert nå, det tar bare tid, og nå går vi mot mørkere årstider så alt føles vel kanskje tungt og mørkt, men det er ikke det. Det blir bedre vettu!
En hel haug med klemmer, Vikkan !
Som vikkan sier, du er ikke gal!
SvarSlettPrøv det ut, se åssen det blir. Husk å tenk positivt, og hold fast ved alt det gode du har.
Jeg kan sende deg teksten om du kommer på msn i nærmeste fremtid, og nå har jeg fått kjøpt det jeg skal sende deg i posten! Jeg må bare få adressen din igjen (som jeg ikke har med pappa).
Det skjer endringer, bare vent å se.
En varm klem fra meg <3
Vikkan, Pronto:
SvarSlettJeg vil takke dere begge for all støtten dere gir meg. Den betyr akk så mye. Og jeg forstår vel til en viss grad at jeg ikke er gal, men ja, jeg vet ikke. Alt jeg kan gjøre nå er å takke Gud for alle de flotte vennene han har gitt meg. Jeg er glad i dere, og jeg gjør alt for dere. Håper dere vet det.
Stine.
Det at du er blitt henvist til voksenpsykiatrien er kanskje ikke så dumt, de har faktisk gjort det med meg og, selv om jeg nettopp er blitt 17. Selv om du er inne i systemet betyr ikke det at du nødvendigvis må gå der hele tiden, men dersom du blir dårligere igjen og da må søkes inn tar det flere måneder, noe både du og jeg vet er alt for lenge.
SvarSlettMen du er ikke gal! Ikke i det hele tatt, men du har problemer. Og det er bra at noen vil hjelpe deg med de :D
Gla di deg <3