jeg har en confession å komme med; jeg liker det magre liv - utseendemessig - og jeg skammer meg over det. og det er gode grunner for at jeg skammer meg. h-a-l-l-o, hva er det jeg tenker, liksom. skinny jenter, hva er så fint med det? skjelett som vises, nesten aldri lykke i øynene og ja, alt stritter i mot at jeg burde like dette. men jeg liker det.
dette er virkelig skam. og jeg må bli kvitt slike me like-tanker. de er vemmelige.
hva synes du, kjære leser?
Jeg er helt enig og det er ingenting å skamme seg over. Jeg liker det magre utseende jeg også. Tynne ben og krageben som stikker ut. Men jeg lever også i en spiseforstyrret verden, kanskje ikke så mye som før, men likevel, fortsatt.
SvarSlettMen jeg synes ikke det er så fint med så tynne jenter som det bildet du viste. Ben som stikker ut frampå brystet synes jeg er litt for mye, men samtidig en flat mage og hofteben som stikker litt ut, små pupper og tynne håndelegg synes jeg er attraktivt. Men samtidig så er det personligheten som teller mest! Hvis en jente er søt i personligheten så synes man som oftest at jenten ser søt ut. Og det er du nok enig i!
Jeg har alltid hatt et ønske om å være tynn, og når jeg har vært tynn har jeg syntes at det var fint, i allefall bedre enn det lubne meg. Men nå ser jeg helt fullstendig normal ut, men jeg synes jeg er litt for stor i følge høyden min. Men jeg er normaltvektig i følge legene og BMI'en min og det må jeg være fornøyd med. Jeg vil ikke ut på den smale vei igjen, det er så tøft å være der. Jeg mener du har sagt til meg før (eller skrevet om det) at du har eller fortsatt sliter litt med mat. Men jeg har sett bilder av deg og du ser flott ut, og det mener jeg virkelig! Du er en utrolig pen og vakker jente, Stine! Ikke la noen, noen gang ta det ifra deg. Husk at jeg sa det!
Tusen millioner klemmer, Vikkan.
Det er jo ingenting å skamme seg over, alle har sine preferanser. Nå har jeg sittet og tenkt kjempelenge over hva for noen kloke ord jeg skal skrive til deg, men jeg finner ikke på noe bedre enn det Vikkan skrev; det er personligheten som teller mest, og om du blir forelska i ei med helt notmalt mye fett på magen vil du synes at hun er pen.
SvarSlettOg så lenge det ikke går utover selvbildet ditt at du syns det er pent å være så tynn, er det jo ikke noe som helst galt ved det : )
Joda, men jeg snakker ikke kanskje så mye om forelskelser nå. For ja, jeg faller for personligheten, kjønn / utseende spiller ikke så stor rolle. Men det er dette underet - dette begjæret etter å like de, være som de.
SvarSlettJeg liker heller ikke når vennene mine sier at ekstremt tynne mennesker er vakre på grunn av tynnheten, for det i seg selv er ikke vakkert, men jeg kan tenke det selv.
Huff, må skaffe meg nye "slik bør man være" - tanker. Ikke sant?
Hei Stine. Jeg har ikke fulgt med så mye på bloggen din, men har lest en del og jeg liker det du skriver. Du er en sterk jente og jeg sender deg masse gode tanker. Jeg synes selv at tynne mennesker er pent. Jeg hater det, jeg skammer meg over det, men jeg liker det og jeg kan ikke noe for det. Jeg tror jeg skjønner ganske godt hva du mener, og jeg føler det på samme måte tror jeg. Stå på, Stine. Jeg kommer til å følge med på bloggen din framover :)
SvarSlett- Martine.
Jeg tror det handler mer om hvor tynne disse jentene er, si er jo ikke tykk,, for eksempel...ribbein man kan telle er ikke pent, men annen generell tynnhet er jo fint...dette som jeg skrev nå hadde ikke så innmari mye sammenheng, men jeg syns ikke du skal skamme deg så veldig...og jeg skal slanke meg litt i det nye året, tror jeg...
SvarSlett