nevrosaens angst.

det ligger smerte i veggene,

som stormer seg innover.

kjøleskapet skjelver,

skapene blafrer,

komfyren sjonglerer,

og kniven hyler, skjærende.

det ligger ild på gulvet,

som drar deg nedover.

toalettet tiltrekker,

speilet lyver,

dusjen nummer,

og lyset skremmer, skrekkslående.

det ligger lås bak døren,

som holder deg tilbake, panisk.

korridoren kryper,

gulvteppet sklir,

skoskapet velter,

og utgangen fanger, klaustrofobisk.

Q: hva er deres frykt akkurat nå?

kjærlighetserklæring uten tidspress.

du vet de tre, små ordene de fleste i dene verdenshistorien kunne drept for å høre? ja, nemlig de ordene tweensa drømmer om, - de attenåringene liker å tro at de vet alt om, - de universitetsstudentene planlegger til etter utdannelsen, - de nybakte mødrene i trettiårene lurer på om de har hørt riktig, - de middelaldrende førtiåringer funderer på om om de har tolket riktig, - de femti-ettellerannet overbeviser seg selv om at ikke er så viktige så lenge man har de besteste venner - og de seksti-og-oppover har funnet i sin nylig anskaffede ektemann, og nå viderefører til de nylig ankomne barnebarna.

jeg elsker deg. disse tre ordene som i de fleste livsfaser enten vil hjemsøke, stabilisere eller trollbinde deg. og allikevel, jeg som har vært i et forhold i straks tre måneder, er glad vi ikke har fremført disse verdensspinnende ordene for hverandre. det har ikke noe med at kjæresten min ikke er alt for meg, for tro meg; hun er den vakreste i mine øyne. det handler vel heller om at jeg , på dette tidspunktet av vårt forhold, heller vil nyte stundene vi deler. jeg mener, spiller ikke romantisk ventetid, eller en planlagt, men samtidig naturlig kjærlighetserklæring, noe? og disse ordene, de krever så mye plass i et forhold, er det derfor egoistisk å ville ha litt fokus på menneskene i forholdet?

jeg håper jeg ikke fremstår som den bitchy jenta og prøver å unngå steget videre med denne herlige jenta jeg treffer. det er ikke det at jeg ikke vil at det skal være henne jeg sier disse tre, små men store ordene til. ei heller vil jeg unngå å fortelle henne når det faller meg naturlig. men fram til da har jeg planer om å nyte herlige honeymoons-måneder og planlegge enda mer herligere måter jeg kan fortelle henne hvor lykkelig hun gjør meg.

så med dette sagt spør jeg dette, mine kjære lesere, hvor viktig er det for dere å høre den berømte kjærlighetserklæringene, og når forventerer dere at den bør ta plass?

er du målløs?

jeg sitter her nå, i leiligheten. aner ikke hva jeg skal føle. aner ikke hva jeg skal tenke. i dag er en slik dag. en usikker dag. det er så mange inntrykk og følelser som skal sorteres. ja, det er egentlig ikke så ille som det kanskje kan virke, men igjen, hva er egentlig ille?

alt jeg vet er at ting blir bedre. ting blir alltid bedre. og at man må bare holde ut, bite tennene sammen, og fokusere på sitt mål. jeg vet at det ikke er så lett som det høres ut som, men så absolutt mulig. du kan klare alt - alt du vil.

så da spør jeg; hva er ditt mål?

ny hverdag.

dette er et nytt sted. med nye mennesker. og på en ny skole. jeg kjenner så og si ingen. aner ikke hvor jeg skal starte. hva jeg skal snakke om. hvordan jeg skal oppføre meg. men jeg prøver, gir ikke opp. kjemper for min hverdag. jobber hardt med skolen. jobber forsåvidt hardt ellers. og nyter starten på et nytt liv - en ny hverdag.

opplever du noe nytt i din hverdag for tiden?

tanker.

tanker. forvirrelse. arr. sol. forventning. håp. fortid. nåtid. framtid. ord. skriverier. venner. familie. blomster. tevann. måltider. trening. reise. opplevelser. undring. seng. trøtthet. sliten. lys. mørke. smil. kjæreste. angst. kunst. musikk. idioti. redsel. varme. kamera. stearin. sofa. dyne. pute. tv-spill. bøker. bilderammer. oversikt. kart. samtaler. autoriteter. enda flere tanker.

hva tenker du?

hvilepause i sjelen.

tankene står stille

roen hviler i kroppen

håpet strømmer til

kanskje,

men bare kanskje

kan jeg få fred

i denne lille kropp

jeg har fått min bekreftelse, og velger å fortsette skrivingen her inne. vet ikke akkurat helt hva jeg skal skrive, men igjen, når vet man sånt? det er mye jeg gjerne vil fortelle dere. dere er tross alt mine små / store / kjente / ukjente - og alltid betydningsfulle - venner. det er som om dere vet endel om livet mitt, om mine opplevelser, om mine tanker. det er godt å kunne komme hit, til dere, og få fortalt dere hva som presses inne. jeg vet jeg ikke er jenta som forteller ting, verken til venner eller familien, men jeg prøver. og jeg skal bli flinkere.

ellers vet jeg virkelig ikke hva mer jeg skal fortelle. det er tusen ting å si. det er tusen ting å beholde i stillheten. det er tusen ting som mellom disse faller. hvor skal jeg putte ordene? hva er det dere vil høre? det er som om jeg nå står på stedet hvil - ventende. aner ikke hva jeg venter på, eller om det i det hele tatt er noe å vente på. men jeg får sitte her i mens, håpe på at tryggheten slår armene om meg. la oss håpe på det.

føler du deg trygg nå?

hva skal til for at du føler deg trygg?

hei!

er det noen som leser meg?