du vet de tre, små ordene de fleste i dene verdenshistorien kunne drept for å høre? ja, nemlig de ordene tweensa drømmer om, - de attenåringene liker å tro at de vet alt om, - de universitetsstudentene planlegger til etter utdannelsen, - de nybakte mødrene i trettiårene lurer på om de har hørt riktig, - de middelaldrende førtiåringer funderer på om om de har tolket riktig, - de femti-ettellerannet overbeviser seg selv om at ikke er så viktige så lenge man har de besteste venner - og de seksti-og-oppover har funnet i sin nylig anskaffede ektemann, og nå viderefører til de nylig ankomne barnebarna.
jeg elsker deg. disse tre ordene som i de fleste livsfaser enten vil hjemsøke, stabilisere eller trollbinde deg. og allikevel, jeg som har vært i et forhold i straks tre måneder, er glad vi ikke har fremført disse verdensspinnende ordene for hverandre. det har ikke noe med at kjæresten min ikke er alt for meg, for tro meg; hun er den vakreste i mine øyne. det handler vel heller om at jeg , på dette tidspunktet av vårt forhold, heller vil nyte stundene vi deler. jeg mener, spiller ikke romantisk ventetid, eller en planlagt, men samtidig naturlig kjærlighetserklæring, noe? og disse ordene, de krever så mye plass i et forhold, er det derfor egoistisk å ville ha litt fokus på menneskene i forholdet?
jeg håper jeg ikke fremstår som den bitchy jenta og prøver å unngå steget videre med denne herlige jenta jeg treffer. det er ikke det at jeg ikke vil at det skal være henne jeg sier disse tre, små men store ordene til. ei heller vil jeg unngå å fortelle henne når det faller meg naturlig. men fram til da har jeg planer om å nyte herlige honeymoons-måneder og planlegge enda mer herligere måter jeg kan fortelle henne hvor lykkelig hun gjør meg.
så med dette sagt spør jeg dette, mine kjære lesere, hvor viktig er det for dere å høre den berømte kjærlighetserklæringene, og når forventerer dere at den bør ta plass?
He, he, jeg er nok litt feil person å spørre fordi jeg er sånn som får fnatt når jeg hører de ordene! Jeg fortrenger det og later som det aldri ble sagt. Jeg tror ikke jeg noen gang har sagt det til noen der jeg virkelig mener det. Jeg og min forje kjæreste som holdt sammen i to og en halv måned sa aldri disse ordene til hverandre. Det kan godt vente for min del :)
SvarSlettSå bra skrevet! Det er noe man bør tenke over ja!
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHusk at all skjønnhet på jord bor i de evige ord: "Jeg elsker deg!"
SvarSlett-Bjørnstjerne Bjørnson
Ordene skal fremsies når det føles rett å si dem. De skal ikke fremskyndes på bakgrunn av at man venter at de skal komme, eller at "nå har det gått så og så lenge", etc. Jeg har sagt disse tre nydelige ordene til kjæresten min, og det føltes så langt fra ubehagelig som det er mulig! Det var en befrielse, fordi jeg merket at hele ham sitret etter å si disse ordene, men han var redd for å ødelegge det vi hadde. Jeg (gammeldags romantiker) ville at han skulle si det først, men jeg skjønte at han ikke turte, så på en eller annen klok måte fikk jeg ham til å si ordene først likevel hvorpå jeg gjentok de samme ordene og mente det fullt og helt! Og det gjør jeg fortsatt... :)
SvarSlettUtrolig bra skrevet, forresten! Keep it coming, Stine!
Innlegget er lagt ut på BloggFeber. Husk å pinge flere innlegg =)
SvarSlettVIKTIG! men jeg har bare forventet det av han som er kjæresten min nå, fordi jeg føler han er the one.. jeg syns ikke man skal løpe rundt å slenge det ut til alle man er forelsket i eller er sammen med.. han er den eneste som har vært verdt ordene fra meg.. egentlig syns jeg det skal gå ganske lenge før du sier det, for du skal på en måte bare bruke det en gang sånn tradisjonelt. og det er til den personen du skal gifte deg med og tilbringe resten av livet med (sånn er det jo nesten ikke nå lenger med giftemål, så det blir ltit naturligt at ordene ikke er så hellige heller lengre..) men hos oss kom det egentlig ganske tidlig. jeg sa helt i starten min mening om saken, og at jeg blir sur når folk bare bruker og bruker frasen. så han visste det. likevel kom det tidlig, men det var på en måte lagt opp til det. det var liksom oss to, og vi hadde planlagt fremtiden sammen før det kom liksom.. så.. ja, jeg elsker ham, han er den eneste jeg har elsket, den jeg skal gifte meg meg oooooooosv.
SvarSlett