14.3.10

regndråpen.


regndråpen
drypper over meg, 
med velvitenhet
om at jeg allerede
er våt. 

jeg stiller meg
under den røde teltduken.
håret mitt krøller seg, 
i det dèt tørker;
smiler jeg. 

smillet kommer fra
at jeg nå kun ser
på regndråpen, 
og har den på avstand, 
som et minne.

4 kommentarer:

  1. Oyoy oy!
    Utrolig fint dikt Stine!

    SvarSlett
  2. thank you.

    er littt dypere mening bak, for de som føler for å tolke. men er fint om man bare leser det rett fram også! ;-)

    SvarSlett