regndråpen
drypper over meg,
med velvitenhet
om at jeg allerede
er våt.
jeg stiller meg
under den røde teltduken.
håret mitt krøller seg,
håret mitt krøller seg,
i det dèt tørker;
smiler jeg.
smillet kommer fra
at jeg nå kun ser
på regndråpen,
og har den på avstand,
som et minne.
Så fint dikt, Stine! :)
SvarSlettOyoy oy!
SvarSlettUtrolig fint dikt Stine!
thank you.
SvarSletter littt dypere mening bak, for de som føler for å tolke. men er fint om man bare leser det rett fram også! ;-)
Vakker. Virkelig.
SvarSlett