matvrak.

Nå sitter jeg her, med irriterende sollys inn det store vinduet, og en manglende matlyst. Hvor lang tid etter sist gang du spiste bør du bli sulten? Jeg kan gå opptil to døgn, og ikke føle noe. Har ikke prøvd noe lengre tid, og kommer nok til å gjøre det heller, for jeg vet jo at jeg bør spise. Det bare skjer ikke. Mat er virkelig et problem for tiden, men jeg klarer ikke å håndtere det. Ikke nå, altfor mye skjer i livet mitt til at jeg kan bruke såpass mye energi på og styre matveien. Heldigvis kommer jeg aldri til å få bulimi, tro meg, jeg har prøvd. Er riktignok ikke noe jeg er stolt over (for hvorfor i huleste skal man være stolt av å ha spiseproblemer?), men jeg er ærlig med meg selv. Jeg er et matvrak, i den grad at jeg vraker maten.



Og jeg har kommet frem til at jeg virkelig, virkelig misliker lesbemiljøet. Hvorfor skal det hele være drama rundt absolutt alt og alle? Alt jeg ønsker meg er et et fint lite paradis å gjemme seg i, ei søt jente som kan holde rundt meg og ingen vonde tanker i det hele tatt. Ah, det hadde vært livet. Men temmelig urealistisk, kjiper'n.



For å være ærlig så hadde jeg en masse planer om hva jeg skulle skrive nå. Så for meg at innlegget kom til å bli langt og oversiktlig, men skrivelysten har forsvunnet. Bra jeg er sånn noenlunde kreativ og kan improvisere litt her på slutt. For eksempel så poster jeg ut et dikt som betyr veldig mye for meg, og legger ut et bilde jeg liker virkelig. Aner ikke om andre bloggere har lagt ut bilde før meg (så nei, det er ikke mitt), men jaja, da velger jeg i så fall å være litt copy cat i dag.

Den syke delen skal ikke spise
Den friske delen skal spise

Den syke delen skal trene
Den friske må ikke

Den syke delen vil ta sitt liv
Den friske delen vil leve

Den syke delen vil spy
Den friske delen vil la være

Den syke delen vil vinne
Den friske delen kjemper imot

Den syke og den friske delen
Har kamp om å vinne