power = latter + selvtillit.

jeg ser film nå, austin power faktisk. er vel ikke nødvendigvis fordi den er så mediebasert bra, men fordi den er temmelig underholdende. jeg ligger her. ler og ler og ler. det er godt å le. spesielt når man ler ordentlig, ikke bare sånn halvhjertet. gud skal vite at jeg har savnet å le. føler meg litt patetisk når jeg ikke har ledd slik på dager og uker, også er det en idiotisk film som skal få meg til å starte? jaja, det var nok ikke latteren min jeg satte meg ned for å skrive om. det jeg fant mer interessant var denne filmen. hvor utrolig denne austin power er. mike myers' karakter er så inn i nåtiden at det er fantastisk å se på. skulle virkelig ønske at også jeg kunne
fokusert så fullstendig på det som skjer nå, og glemme både fortid og framtid. det er en fantastisk mulighet, og om jeg skal overanalysere filmen, så vil jeg påstå den er en kritikk på dagens samfunn (dvs vesten). noe annet jeg har lagt merke til er austins forunderlige selvtillit. det er så herlig å se at man kan sprade rundt og virkelig være stolt av seg selv. ja, nå mener jeg virkelig ikke at man trenger å gjøre det på en så vulgær måte som i filmen, men vi burde være litt mer stolt av oss selv enn det vi allerede er. tør du det? eller skal du, som alle de andre, komme med tåpelige unnskylder som at du f.eks. er for stygg, eller uattraktiv, eller tykk, eller kortbeint, eller uproposjenert. for om du tenker slike tanker, så lyver du. for du er perfekt. og det akkurat som du er. ikke sant?

jeg vil utfordre dere til å elske dere selv neste uke. og om dere ikke klarer å elske dere fullt ut, så lat som. smil, vær overglad, fortell mennesker du er glade i nettopp det at du er glade i dem. for jeg er bombesikker på at smilet på ditt ansikt vil redde dagen til noen. smil, og vær stolt av dere selv!